Have you ever really loved a woman?

Denne sangen får meg i godt humør. Dømmene siger på og det kommer et smil på ansiktet mitt. Den har en stemning som jeg ofte kjenner meg igjen i. Jeg drømmer om det som kommer. Jeg liker å filosofere over fremtiden. Filosofere er vel stikkordet for min hjerne. Filosofere over verdens problemer, store som små. Det er ikke de største som er de viktigste. Det er hver og en av de som bor i denne verden som må ha det bra. Selv om de lederne i verden møtes i G20 møter og diskuterer så er det ikke de som driver denne verdenen fremover. Det er det alle de som tenker og lever. Jeg liker at det alle har forskjellig ansvar. Vi har jo forskjellige roller her i verden. Vi blir fornøyd med forskjellig. Alle kan ikke være verdens herskere. En må finne sin rolle her i verden. En kan ikke si at det å lede et land er mer verdifullt enn å sitte på et kontor å føre regnskap. I bunn og grunn gjør vi det alle for en og samme sak føler jeg. Vi skal få dette innviklede samfunnet til å gå rundt. Alt er avhening av hverandre. Hvis noe faller bort får det følger. Men jeg vil finne meg en jobb hvor som jeg gjør noe jeg har lyst til. Selv om jeg ikke kommer til å redde mennesker fra døden eller verden fra å gå under så er kanskje ikke det jeg har lyst til. Er du fornøyd med det du gjør så kan de andre rundt deg også være fornøyd. 

Anbefaler altså; Have you ever really loved a woman?

Up in the north

Det er med glede, spenning og litt nysgjerrighet jeg drar til Alta til høsten. Det å forlate alt og alle blir rart. Det blir noe nytt. En ny liten start. Det blir starten på resten av mitt liv. Det er en begynnelse, et steg videre. Jeg vet ikke hva jeg skal. Hva jeg skal gjøre, utdanne meg som. Men ved å utnytte dette året i et landskap med opplevelser som jeg aldri kommer til å glemme så kanskje jeg finner meg selv. Jeg finner det som jeg vil gjøre for resten av livet mitt. En liten meningen med livet.