Old Second Days

Det er rart hvordan følelser påvirker deg. Uavhenigig av hvordan du vil, og selv selv gode følelser kan være triste. Noen på grunn av noe du ikke kan få. Det er ikke alltid lett med disse forventningene. Det kan være som et evig jag. For noen blir det jo det. Kjærligheten for eksempel. Jaget om å finne noen som er perfekt for seg selv. Disse tankene og følelsene. Presset. En norm i samfunnet forteller at du skal gifte deg og leve lykkelig alle sine dager. En blanding fra kirka og eventyrene i fin harmoni som det hver dag skjer. Selv noen i 18års aldere føler at nei jeg kommer aldri til å finne noen. Det er feil. Livet er ikke over når en runder et helt tall. Hvorfor mange stresser når de blir 20 skjønner jeg ikke. Du ser noen nye mennesker hver dag og det bringer med seg nye muligheter. Livet er ikke over før vi forsvinner fra jordens overfalte. 

Zero tolerance

Som et menneske og person vil jeg stille spørsmålet til situasjonen i verdenssamfunnet. Hvorfor får slike maktsyke folk lov til å styre. Jeg vil ikke si at jeg kunne gjort en så mye bedre jobb. Men det er noen mennesker i verden som ikke skulle hatt mer makt enn ei flue. Ett land som media fokuserer mye på er jo USA. De er representert i alle sammenhenger uansett hvilke avgjørelser som skal tas. Men i min mening så er det kanskje likså greit å ha USA i spissen i stedet for visse andre land. De er jo bedre føler jeg iforhold til Kina f.eks. Det kommunistiske samfunnet i verdenstoppen hadde vel ikke fungert særdeles bra. Det idealet om at alt er perfekt strider imot mitt syn på mennesket. Som hun lille jenta som ikke var pen nok for OL-seremonien. Litt sjeve tenner og litt lubben er jo ikke noen grunn til at hun ikke bør få være med. Hvis en skal gjemme vekk alle som har skjeve tenkker og er litt lubben så blir det ikke mange mennesker igjen her i verden. Hadde sikkert forsvunnet selv. Men hva er egentlig ideal mennesket. Er det sikkert at de pene har det så mye lettere her i verden. Kanskje de som er helt standard pene og har ett godt liv er egentlig lykkeligere her i livet. Hvis en bare godtar slik en ser ut og gjør noe ut ifra det i stedet.

Finn Opp

Jeg må helt ærlig innrømme at sminke er skikkelig plagsomt. Hvordan orker jenter og gutter (det finnes jo noen av dem og) å bruke en time eller bare mascara for den del? Det å kaste bort krefter og tid på det. Det er jo ikke så grusomt å få det på når du blir sminket av noen andre. Men det å få det av igjen...... Jeg må si at det er en skikkelig dritt jobb ;p ! men er så mange naturlig pene rundt omkring. Problemet er vel at de fleste bruker sminke. Og det er det som har blitt det vanlig. Men hvis du hadde funnet en sminke du hadde vært glad i kunne du jo tattovert den ;p så hadde jo ikke folk trengt å fjernet den ^^

Kvinholdig Drikk

Ja, hvordan kan jeg si det? Det kan du ikke si eller har sagt. Er litt sliten, ikke sånn fysiskt men er bare trøtt. Med dager opp til 20 timer og 4 timer søvn så får egentlig ikke restituert seg helt. Noe som gjør ting litt vanskelig. En får ikke yter helt som en skal være. Og det blir liksom ikke så mye bedre hvis du gjør det bare over en 2 ukers periode. Kroppen lystrer ikke helt. Den tilpasser seg ikke på så kort tid. Og hvis den gjør der så er det jo en forandring igjen når du skal tilbake i din vanlige rutine. Men det er mest imponerende med menneskekroppen og mange andre skapninger her i verden er at det er mulig å tilpasse seg alle forhold. Men det er rart hvis du presser kroppen hvordan det slår ut med engang. Kommer du noen tusen meter opp i luften og ikke er tilpasset til miljøet så fungerer ikke kroppen. Du greier ikke å ta opp nok oksygen. Og du kan bli skikkelig syk så det lønner seg å være i området en stund før. Men de sherpaene som bor der, løper opp og ned som ingenting.

Skolen tilbake

da må jeg vel begynne å forfatte noen setninger etterhvert som skolen begynner. Det å forme sine tanker ut ifra det man opplever, ser og hører gjør jo at man burde jo kanskje skrive og notere det ned. Det er rart hvordan det hjelper for å få husket det. Jeg må si at jeg liker egentlig den klassiske notere på tavla/gjøre det selv metoden funker særdeles godt for meg på skolen. For at det skal bli bra må en bare ta ett tak. Og hvis man følger med i timene, hvor utrolig mye lettere det blir å gjøre oppgaver eller lese på prøver. For man henger liksom litt med på hva læreren har sagt når man får de utfyllede svarene i boka. Det å flette notatene i en sammenheng og da kanskje lage sitt eget sammendrag. Men jeg er vel egentlig ikke så eksemplarisk på akkurat det området som jeg skulle ønske jeg var. Jeg tar det vel litt for ofte, for enkelt. Slapper litt av, surfer og spiller litt. Men det må da være lov det og ? (a)

Blomster

For alt i verden så skulle alle hatt en nydelig blomst i hagen eller i huset sitt. Det synes jeg. En blomster er ubeskrivelig vakker. Den stråler til alle rundt seg. Den skaper en stemning i hjemmet som er utrolig fin. Hvis du gir en rose til noen du er glad i så er det et tegn på det. Det er ett symbol brukt i uendelige tider. På glede, kjærlighet, sorg, medfølelse osv. Det finnes blomster for alle slags anledninger. Du kan gi ditt eget uttrykk ved å sette sammen dine favoritter og gi den i en bukett. Men det sier så mye. Du har jo roser. Som betyr noe om du gir gule eller røde. Eller hvor mange det er av de. Men jeg vil ikke gå for bokstavlig inn på de for jeg synes at en er likså fint som hundre. og hundre er litt mindre praktisk. Men roser er jo kjærlighetsblomsteren for meg. De finnes i utallige forskjellige arter. Men de er utrolig fine. Blomster er så utrolig vakre. Og det beste med det hele er at de ikke skryter av skjønnheten sin.

Say Goodbye

Det er strålende vær i sikte og skyene eksisterer ikke. Varmen bare slår innover deg når du åpner døra. Det skal ikke mye til for å stå opp, se ut og gliset er der allerede. Gode venner og stranda står for tur og det aktivteter over alt. Folk våkner til liv igjen etter vinteren. Blomstrene vokser å gror. Dag for dag ser du fremgang. Humlene gjør sitt arbeide og lever det gode liv. En kan vandre ut i solnedgangen og se den vakre solen bare gjøre himmelen til ett fyrverkeri. Nyforelskede par bare dukker frem litt rundt omkring. Shortsvær på gang og kom dere ut å nyt det!

Sanser

Sansene våre er ett fenomen som fascinerer meg. Måten vi uttryker oss på, kan se, høre og føle. Det er helt utrolig hvordan det faktisk fungerer. Men jeg kan ikke forestille meg å være uten en av sansene mine. Ingen ting kan gjøre opp at en har mistet en sans. Uten hørsel, det å ikke kunne drive så aktivt med musikk, eller nyte musikken. Utrolig nok er jo faktisk mulig å studere seg til å skrive musikk. Ett fantastisk eksempel på det er vel Beethoven. Han skrev symfonier og dirigerte mens han var døv. Hvordan det er mulig kan en spørre seg, men han var en unik mann. Men det å ikke kunne ta del i samfunnet på samme måte som jeg gjør nå er egentlig fryktelig vanskelig å se for seg. Det kan jo liksom ikke bli det samme. Det å miste en må være en så enorm tilpassning og utvikling av de andre sansene. Det å ikke kunne se gjør jo at du går glipp av en hel verden av forskjellige medier som TV, pc osv. En går glipp av så mange intrykk, selv hvor enkle ting men de får ikke sett at skyene er blåe og gresset er grønt. Men en som har mistet dette må bare ta utfordringen og gjøre det beste ut av det. Det er mulig trene seg opp på mange måter som denne gutten for eksempel.
Slike personer beunderer jeg så utrolig masse. Jeg har stor respekt for de som virkelig greier seg uten enkelte sanser. Så istedet hvorda de får det til kan du ikke spørre meg om. Men hjelp heller en i stedet for å se ned på en. Tenk om det hadde vært deg!

Around The World

Verden i dag er ett fantastisk sted. Iallefall her i Norges land. Vi gjør hva vi vil og sier hva enn som kommer i tankene våre. Er det ikke egentlig ganske fint å kunne se ut og gjøre hva du vil uten at noen kan si noe på det. Du kan gå naken på visse områder her i landet. Ikke at jeg føler helt behovet men jeg setter pris på tilbudet ;p. Men det er ett fantastisk land å bo i. En av de aller beste faktisk selv om vi ikke er verdens beste akkurat for øyeblikket så har vi lite å klage på. Men jeg sovner mange netter med dårlig samvittighet oven for andre her i verden. Det å tenke på hvordan mennesker i f.eks Afrika har det. Men å forandre på vår levemåte er jo for oss egentlig utenkelig. Men måten vi behandler råvarene, kaster to dager gammelt brød som folk faktisk kunne brukt er jo så utrolig sløsing. Jeg gjør det jo selv men hvis vi hadde gitt bare en liten del av velstaden vår dit hvor utrolig mye bedre de hadde hatt det. Men i stedet for å hjelpe de så må de gå igjennom den samme prosessens om vi gjorde når vi skulle industrialiseres. Hadde vi hjulpet de med den teknologien og pengene vi hadde hatt. Så hadde ikke verden gått under. Men for å hjelpe verden burde vi nok startet med oss selv. Tatt tak i våre egne vaner med sløsing av alle mulige produkter og kanskje utnyttet det på en annen måte i stedet for å kaste det. Selv om det virker ubetydelig så det er andre som kan dra nytte av det og for oss sin del resirkulere det. Så alle har det ikke så rike som oss men du kan gjøre en forskjell ved å starte med deg selv!

Hvordan har det seg at noen er villig til å ofre alt for en sak. Det som gjør at folk brenner for noe å ikke vil gi opp uansett hva som kommer i veien for det? Det er noe som er en selvfølge mange kulturer. Noe av grunnen er religion. I noen er det bare sånn at man følger den til punkt og prikke. Det er fryktelig mange hensyn å ta iforhold til det å være endel av en slik kultur. Jeg kunne aldri tenkt meg å måtte be mange ganger om dagen. Men jeg kunne tenke meg at hadde jeg rett og slett blitt født og oppvokst med en slik kultur så hadde det ikke gjort meg noe. Det hadde bare vært sånn. Men det sier litt om hvor forskjellige vi er. Hvor forskjellige jeg kan være fra naboen min. Alt etter hvilken bakgrunn og kultur vi har. Men det å kunne ofre alt for en sak. Slik som noen gjorde under krigen. Hva de faktisk gjorde for fedrelandet sitt. Jeg har en enorm respekt for alle de som gjorde virkelig alt uansett hva det måtte koste. Det kunne ofre sitt eget liv for noe en tror så sterkt på. Det er ikke mange mennesker som kan gjøre noe slikt.

Words

Trust your heart and put your faith in what you most believe in.

Ord som er så utrolig vakre. Hvor mye ord kan beskrive egentlig. Tanker og følelser som alt som finnes her i verden. Fuglen som flyr ut i det evige havet. Den følelsen av frihet er det mange mennesker som lengter etter og det har vi gjort i lang tid. Det er mange måter å få ut følelser på. Noen tegner helt utrolige mesterverk som er ubeskrivelig vakre. Noen sitter hjemme hos seg selv og hører på musikk. Noen gråter under puta når de legger seg om kvelden. Noen driver med de de elsker mest her på jord og på den måten får de utspring for sine vonde og gode følelser. Det å holde på følelser er ikke alltid like lett. De har en tendens til å alltid være der å presse på. Om ikke alltid rett foran deg men i underbevisstheten. Ting utløser følelser. Selv de mest meningsløse kan få mennesker til å gråte. Men selv de mest meningsløse ting kan ha en mening. Det å knytte seg til noe som utenforstående ikke skjønner. Jeg liker sånne ting. De sterkeste mennesker har følelser. Men mange tørr ikke vise følelsene sine for andre, de svake. En er ikke svak for å ha det vondt eller gråter. Det å gråte er noe av det beste som er. Det viser så mye. Det å kunne vise sine følelser være glad, trist og lei. Det er alt gaver som vi er gitt. Snakk om følelsene men de personene du stoler på. Men også ha egenskapen til å høre på andres følelser. Det å kunne være der for hverandre. Dele følelsene med de som betyr mest for deg.

Summerbreeze

Når den blå himmelen bare lyser opp rommet ditt og du bare smiler av den største glede. Dagens starter slik som den skal gjøre. Fulgene kvitrer en herlig sang som bare stråler av glede. Jeg får lyst til å synge med der de sitter så lykkelige å vipper med halen. Gule knopper og bjørkeriset begynner å spretter ut i veikanten. Og når du kjenner sola varmer i ansiktet og bare lyser opp alle ansikter der ute. Da er livet herlig. Det er utrolig hvor mye bedre humør alle sammen blir. Det begynner å røre seg i gatene, folk trekker ut. Folk som du aldri har sett før kommer utenfor døra og tar seg en is og vandrer langs kaia. Endene solbader og får mye mat hos rike norske familier. Og når dagen ender med en herlig tur i norsk natur sammen med min mor og far. Og vi ser havet er helt stille og måsene krangler litt om maten. Solen er på vei sakte men sikkert ned i havet og etterlater seg ett rosa slør over himmelen. Da er livet herlig og det finnes ikke noe bedre her på jord. En kan virkelig nye livet. Og være fornøyd med seg selv. Det er virkelig en fin plass vi bor på.

How to arrange flowers?

Hvorfor gjør man egentlig det? Det er jo sånn at man setter de litt stygge bakerst eller faktisk ikke tar de med i det hele tatt. De blir utestengt for de er faktisk ikke pene nok for resten. Men hva er det som gjør de pene så mye bedre. Alle har jo hatt forskjellig utgangspunkt for å starte og bygge ett liv på. Det gjør jo også at alle vil bli seende forskjellig ut. Det som jeg synes er litt interessant er hvordan alle sier at de bryr seg ikke om utseende, men det er innsiden som teller. Jeg er jo enig i at utseende ikke er alt. Men det er jo det du legger merke til først. Du blir jo ikke interessert i en person om en ikke er attraktiv. Der er det jo mye smak og behag og vi alle liker forskjellige og tiltrekkes av det forskjellige. Og det er jo fantastisk. Av alle mennesker her i verden så er det noe noe for en hver smak. Det finnes høye, lave, middels høye, tynne, tykke, helt greie, stor nese, liten nese, for å ikke snakke om føtter. Og det er jo det mest utrolige ting som folk tiltrekkes av. Men det er jo ingen dårlig ting. Det at to finner hverandre er jo bare noe av det mest fantastiske her i verden. Men det å få det til å vare er jo en utfordring og krever jo mye mer av begge en bare ett bra utseende. Det å være bestevenner, bli godt kjent med hverandre. At en kunne greie å være sammen som venner og finne på ting som venner ville ha gjort. Det er jo ett utrolig godt utgangspunkt for å kunne trives sammen og få det til å fungere. Det å være bestevenner, bare tenke på hvor mye tid en bruker sammen og hvorfor en bruker tid sammen. Det er jo noe av det som er grunnleggende i ett forhold for min del. Det at ulikheter tiltrekker hverandre er jo sant til et visst punkt. Men det å respektere hverandre og gi hverandre et forsøk. Vær åpen for hverandres interesser. Det hjelper så utrolig, selv om det ikke er det morsomste her i verden så betyr det utrolig mye å prøve. Vær åpen og ærlig med hverandre. For motstand er og kommer til å skje alle. Men det er der de som gjør ett forsøk og er ærlig holder. Så ta vare på noe av det mest fantastiske her i verden og sett pris på hverandre!

Impossible possible

Hvorfor ikke gjøre det umulige mulig? Det å ha en drøm er helt uvurderlig. En må jakte etter drømmen. Bare en har troen på seg selv og like det en gjør så er det jo ikke noe som kan stå i veien for det. Det er så mange som har gjort det de liker. Og gjør det fortsatt. De har rett og slett skapt sin egen verden rundt det de liker best her på jord. Selv om de har vært "skoletapere" så har ikke det stoppet de. Det er å ha troa på seg selv. Ikke gi opp om folk sier at du har urealistiske mål. Da skjer det jo ikke noe som helst. Da blir jo bare hverdagen til det som alle gjør. Tørr å sats litt. Om du ikke kommer helt dit du ville så vil tiden bringe nye utfordringer og gleder. Møte nye folk og oppleve ting du aldri hadde trodd du kom til å se. Både positive å negative. Men det er det som gjør verden til det stedet som det er. Men en må bare ta de utfordringene en får og gjør det beste ut av det.

How to make it work

Ja hvordan får man ting til å fungere? Om det så er maskineri eller menneskelig så har ting en tendens til å bare slutte å fungere av og til. Det er egentlig ikke godt å si hva som skal til. Synes det er litt morsomt det å skrive om tanker og følelser. For hva som du da kommer frem til er bare ett stort rot. Du får liksom ikke helt orden på sakene før du da kommer til de. Konfornterer de og gjør det du vil. Flytter stolen over dit den skal stå men den passer liksom ikke helt. Så da bestemmer du deg for å ta deg en liten tur ut med venner. Som du da blir litt glad for. Men du er ikke helt fornøyd for det er noe som mangler. På hodet står du og gjør det som skal til. Men sola skinner kan du egentlig ikke polere bilen for det skal ikke være sånn. Men du vet liksom ikke helt hva som gjør alt dette her. Hvordan historien formes, det skjedde for hundre og tusenvis av år siden. Det er ikke noe vi kan gjøre med. En skulle vel likt å gått tilbake i tid men vitenskapen som vi har kommet til nå er rett og slett ikke kommet langt nok. Tanker om at det hadde vært en fordel har jo alltid vært der. Men en fysisk umulighet. Forsåvidt en psykisk en også. Har vi egentlig godt av å endre på hva som har skjedd. Det betyr at alt som er blitt historie blir forandret. Bilder som er tatt ble kanskje tatt uten akkurat deg. For det var noe annet som skjedde. Plutselig møtte du ikke den største kjærligheten bare fordi at du faktisk tenkte at du kunne gjøre noe bedre hvis du hadde muligheten til det. Så Carpe Diem eller hvordan det sies. Grip dagen for det den er :D

Who knows

Kommer tilbake til musikken igjen stadig vekk egentlig. Men å få inspirasjonen tilbake er som å sett lyset. Forsåvidt ikke hvilket som helst lys men en åpenbaring for instrumentet har det vært. Som gjør at jeg faktisk vil øve igjen. Og da vil ting straks bli mye bedre! Både på skolen og på fritiden. Hvor mye det betyr for meg. Jeg trives så fantastisk godt der oppe på scena. Selv om jeg ikke er verdens beste gitarist eller vokalist for den del. Men det er noe med det å stå oppå der. Jeg skjønner hvorfor folk vier livet sitt til 300 dager på turne. Den følelsen det gir hver gang. Den må bare oppleves.

Verden betyr mye. Alle sammen som er her betyr mye. Dere gjør livet mitt til det det er. Jeg vet ikke hvordan alle orker. Men alle er den de er og det er det som betyr noe her i verden. Alle er forskjellige og det er bare å innse akkurat det. At vi er alle unik. Noe fantastisk. Det finnes noe utrolig bra med alle mennesker. Det vet jeg, det er noe alle er flink til. Vi har alle en fantastisk godhet inne i oss som vi viser med vennene og familien vår. Vi har ingen som gjør akkurat det samme som oss. Uansett om alle driver med noe sammen så gjør vi det på vår måte. Vi lever livet vårt slik som vi ønsker og føler oss komfortable med det. Vi går, løper, tenker, vinker, klemmer på vår unike måte. Du er deg og det er ingen som kan gjøre noe med det. Så vær deg selv. Ikke prøv å vær noen andre. Sett pris på deg selv. Du er fantastisk! husk det.

1. April er egentlig en av de værste dagene i året. Jeg skjønner ikke helt "vitsen" med den dagen. Men skikken går visst helt tilbake til 1500 tallet engang i Frankrike hvor en da festet en papirfisk bak på ryggen til den som ble narret. Og det er i dag en kjent og den praktiseres i de fleste land i Europa. Ett unntak er Spania, hvor den heller er den 28. desember. Men det får vel bare være. Hvorfor skal en drive å narre hverandre? Er litt unødvendig. Spesiellt når alle skal gjøre det på hverandre. Dagen blir jo bare en vits. Hvor ingen stoler på noen som helst. Alle går bare å prøver å ikke bli lurt. Hvorfor ikke lure noen en annen dag? er jo så mye morsommere! For da går de på det som fluer. Men det har blitt en slags sport. Det er det jeg har å si om dagen i dag !

Danger

Vi kan lukte fare viser ny forskning! Hadde vi bare visst det før! Det kan man si. Hvor mye kunne man ikke ha ungått hvis man bare luktet fare. Jeg tror på det jeg. Men kan ærlig ikke helt innrømme at jeg har luktet de så hadde jeg nok unngått det meste av det jeg hadde muligens kommet borti. Ikke at jeg har vært borti så mye at det gjør noe. Kan egentlig ikke huske noe som helst fare jeg har vært borti i det siste. Men det er kanskje like greit. Er jo muligens fordi at jeg har luktet det, og unngått det tenker jeg. Det er rart hvordan man gjør det uten å være klar over det altså! Kjempe fin greie. Men det å hente inspirasjon fra andre merker jeg betyr veldig mye. Det å ha noen å se opp til. Ett forbilde som en kan jage etter, og bli like god som. Alle har noen eller noe som inspirer dem. De fleste av de som driver de må jo være motivert. De må jo forhåpentligvis like det de driver med. Alle har perioder der de er nede helt på bunnen og er helt møkka lei. Men det er noe med det de driver med som gjør at de fortsetter. Og de har jo nettopp funnet sin greie og blitt så god at de har fått beundrere. Men det å finne den tingen som du brenner for. Det er der problemet ligger. For det er jo så mye som er ufattelig gøy å drive med. Men akkurat det å brenne for noe. Det å gi alt du har. Den lengter jeg etter

Det som betyr noe for meg er at de som er rundt meg har det bra. Det er jo ikke alltid like lett å være glad å lystig hele tiden. Men det å glede folk med litt små og enkle gleder i hverdagen betyr så mye også for meg. Det skal ikke så mye til for å glede en sjel. Bare hvis du møter folk med ett smil, da skal du se at de lyser opp og smiler tilbake igjen. Eller gi noen en klem. Det betyr så utrolig masse! Det viser at en setter pris på hverandre som venner. Men det gjelder jo også foreldre. Det å kunne si at man er glad i hverandre. Hvor godt er ikke det? Det å vite at en betyr noe. Det beste jeg får høre er at noen er glad i meg. Det er en så ufattelig god følelse. Så hvorfor ikke gå ut å gjør verden til ett bedre, gladere og mer lykkelig sted ?:)

Historie

Trøtt og sliten er det mulig å være men en burde vel ikke være det på starten av en dag. For en eller annen gang skjer det om man er forberedt eller ikke. Først da ser man konsekvensen av det som en har gjort, selv om en angrer eller ikke. Vi kan vel trøste oss med at det kommer alltid noe etter. Livet går uansett videre om en vil det eller ikke. Det er jo en gave vi har fått. Ting ordner seg og uansett utfall og tro det eller ei, vi kan gå videre i livet. Det blir ikke full stopp om det blir slutt med kjæresten eller om besteforeldre forsvinner til det ukjente. En må bare ta med seg det positive fra det, jeg tror det finnes noe positivt i alt. Det er ikke alltid like lett for det vonde har en tendens til å ta over. Men hvis en tenker på minner fra besteforeldre så er noe som en virkelig bør ta vare på. Bare det å sette pris på de. Det er vel noe som den yngre generasjon er dårligere til. Vi er fryktelig sjeldent å besøker våre gamle røtter. Både det med å ta vare på historiene som finnes rundt omkring. Jeg føler vel at den eldre generasjonen har en liten jobb med å formidle den videre som de også kanskje kunne vært bedre til. Men det å være interessert. Egenskapen med det å lytte. Den mangler vi. Selv om historietimene kan virke kjedelige så er det ikke sikkert det er bare den greske mytologien som er spennende. Landet og kysten vår, som befinner seg rett utenfor dørene våre er så ufattelig rik på historie. Kanskje besteforeldrene dine har en på lur? Jeg fikk en tankevekker når jeg drev med skuespillet; "Losen, med livet som innsats". Hvor utrolig den historien var, det var ikke til å forstå at det var mulig. Hvordan de greide seg. Hvordan en niåring kunne lede en båt ut i full storm. Hvis en tenker seg en niåring i dag så kan en jo spørre seg selv litt?

Det evige lyset fra en soloppgang. Det som er starten på dagen, starten på det som skal gjøre livet verdt å leve. Å sitte å se på at den stiger opp av havet så lyser den opp og gir liv til verden. Folk lengter etter sola. Den gjør livet lettere. Sommeren er den tiden på året der flest er lykkelige. Du må sove med vinduet åpent og ligger egentlig mer uten dyne enn med for at det er så varmt. En eller annen plagsom måse står på taket og bråker for katta er på jakt etter ungene. Opp står du med ett smil for du har faktisk sovet godt og selv om en kanskje ikke har sovet nok som en sjelden får så gjør det ingenting. For livet smiler til en og en gleder seg til å komme blandt venner og ha det gøy.
Men av og til er ikke livet bare topp. Det kommer jo uværsdager i alle menneskers liv. Noen oftere enn andres. Måten vi takler det på er også ulikt. Og det er ulikt hvor mye de forskjellige sakene kan gå ut over oss. Vi alle har våre måter å reagere på. Noen lar ikke det gå så mye innpå seg. Mens noen gråter lenge etterpå. Vi er alle forskjellige og det må vi huske på. Vi har forskjellige grenser for hva vi synes er greit og for hva vi takler. Alle er ikke som deg. Selv om en skulle tro det så kan den personen med mest selvtillit og som tilsynelatende ikke ha det så bra. Kanskje noe å ta til ettertanke. Det å ta vare på sine nærmeste. Spørre om det går bra. Strekke ut en hjelpende hånd. Det skal ikke så mye til for at det hjelper. Bare en viser at du er der. At du støtter han/henne. Det er ikke mer som skal til

sunlight

Livet på jorda er avhengig av sollyset. En vitenskaplig reaksjon som heter fotosyntesen, som er at planter bruker karbondioksid, og lager sukker til seg selv for å så ha ett avfallsprodukt som vi er fryktelig avhengig av. Oksygen! Mens andre tenker ikke så mye over dette men nyter sola når den da bestemmer seg for å dukke opp ved å få en såkalt "Tan"/bli brun(begge begreper er ofte brukt). Den berømte klimakrisen kan ta verden i sin hule hånd ved at vi er gira på "eksotiske" tresorter her oppe i norden. En liten minoritet uttrykker sin mening på offentlige sammenkomster ved å utføre såkalte "erotiske" handlinger. Det er jo for en god sak. Men hvor ofte ser vi sola i løpet av høsten og vinteren. Ett enormt kappløp for å overleve vinteren må startes med engang sola titter frem. Vi har ikke luksusen med sol hele året. Men vi hadde vel da også fått nok av den. Jeg mener det er bra å savne litt. Det gjelder alt. Det å lenge til sommeren og sola. En veldig fin kombinasjon. Selv om sola er fin på de fleste årstider så er det godt å ha litt mindre av den. En setter enda større pris på ting som har vært litt borte. Så at en setter pris på sola som tilbringer meste parten av tiden på ferie her i området dukker så er jo det tid for å smile : )

Det er interessant hvordan alle har makt over sitt eget liv. Selv om noen er født med ett dårligere utgangspunkt så finnes det utallige eksempler på at det er mulig å få ett fullt verdig liv. Det og spørs jo hva forventningene og forutsetningene er. Men jeg er imponert over pågangsmotet til enkelte mennesker. Men det er noe de virkelig, virkelig brenner for. Og det er ingen hindring kommer i veien. De ofrer alt. Både på godt og vondt. De kan gjøre suksess i noe, men ofte går det ut over noe. Hva som er riktig å galt er i slike situasjoner veldig vanskelige. En må som oftest ofre noe. Ett vanskelig valg som en egentlig ikke vil ta. Men som en er nødt til å ta av og til. Ting forandrer seg også hele tiden. Folk forandrer seg. Tiden tar seg av mye. Det er utrolig hva den leger. En får perpektiv på situasjonen og en får tid til å godta. Som oftest er det bare litt tid som trengs. Selv om ting kan virke umulig.

Noen personer kan forandre livet ditt totalt. de kan snu det på hodet slik ingen har snudd det før. de gir deg ett annet perspektiv på livet. Å finne de er som den klassiske nålen i høystakken. Men det er som om jorda eksploderte når du finner de. En bare vet det. Venner er ett fantastisk fenomen. Hvordan det er mulig å bry seg så mye om en person. Det er utrolig. Det å være en god venn kan kreve veldig mye. Det har med seg forplikter som ved alt annet her i verden. Men man tar det med glede. Det man kan få ut av ett slikt vennskap er utrolig. Avstand spiller ingen rolle. Bare at en vet at den er der. Personen som du er så inderlig glad i . Som er så inderlig glad i deg. Som du savner, hver dag. En sann venn. En venn slik som man finner i drømmene sin. Den følelsen når drømmen går i oppfyllelse. Kroppen går mye lettere. Det er nesten som du letter som om du finner dun fra puta di som du blåser på.

Herlig følelse ja?

Huldramegsann

Etter en heidundrande tungvindt tur, og noen heidundrande store gnagsår. så var det duket for en kveld av de store. Hvor alt dette kommer fra er ett spørsmål å stille seg men jeg er temmelig glad for at den er her. Spesiellt den lette finkornede snøen som skiene flyter lett oppå. Som en kan svinge seg ned fjellsidene uten noen hindringer. Det finnes vel ikke stort bedre i verden kan jeg tenke meg. Fått litt mer inspirasjon igjen. Noe som kan ende i litt av vært kjenner jeg meg selv rett. Bare håper snøen forsvinner fra asfalten. Det hadde vært det beste. Snø på oppdal og tørt og fint hjemme.

how

hvordan. Det skal ikke være lett alltid. det å sette høyre fot foran den venstre. Selv om det kanskje ikke går din vei. Hvor skal egentlig din vei gå hen? hva med en liten bakke i ny og ne. Se på det som god trening og du kommer styrket ut av det? kanskje du greier å slå den neste i håndbak. Hvorfor ikke ta det med ett smil og med litt lystig pianomusikk som tripper avgårde. Det greier alle og hvermansen.

rediger innlegg

Etter en fantastisk spilling foran 2000 stk som jeg vil regne som meget bra gjennomført i forhold til omstendighetene. Ett band som jeg ikke vil kaste bort. Ikke for alt i verden. Ett band er en uvurdelig ting. Den tryggheten det gir å stå der sammen med noen. Jeg vil si at det å oppleve noe sammen med noen er fantastisk. Det å få dele en slik opplevelse med noen du er glad i og bryr deg om er i verden. Det betyr fantastisk mye for meg som menneske og kunne dele noe sånt. Jeg setter pris bare på å få lov til å spille ved en slik anledning jeg. Det at jeg skulle få lov til å stå foran så mange og gjøre det jeg aller mest setter pris på. Sånn er musikk og kultur uvurdelig. Hvor mye det betyr for alle sammen. Det noe alle kan forstå uansett kultur og språk. Vi lager vårt intrykk av det. Og alle har ett forhold til det. Uansett om man liker det eller ikke. En kan tolke og forstå på sin egen måte. Det er en utrolig egenskap som mennesket har fått. Måten i å uttrykke følelser ovenfor hverandre. Det å kunne uttrykke seg via språk og ord. Selv om det er noen grenser via land osv så er det visse ting som er universell og likt for alle. Kjærligheten, Musikken. Det er to ting som er uvurdelige. Ting som ingen kan ødelegge. Noe som alle kan forstå og oppleve.

Ett nytt år

Ei fantastisk helg oppe i Gisnadalen. Det var en opplevelse i seg selv det å få lov til å være med på hytta til familien Stokstad. En annen tradisjon er også at familien Glas er også med. Ei helg med masse fysisk aktivitet og underholdning via kort/brettspill, sang og musikk, og prat til langt på natt. Med ett forrykende nyttårsrenn med klatring og diverse andre hinder. Alle i familiene ble med og det ble ett forrykende liv! Vi gikk også på en liten topptur med slalom. Siden det snødde natt til nyttårsaften og det ble strålende solskinn og vindstille på nyttårsaften så gikk vi opp og kjørte/hoppet i fantastisk pudder. Det er noe av det beste som finner her på jord. Den tørre hvite herligheten som er så fin. Nå sitter jeg bare å gleder meg til bryllupskonserten på lørdag. Det å spille live er en fantastisk opplevelse som gjør livet verdt å leve. Den følelsen du får når du kjenner du får det til. Og det virkelig går bra. Det er en følelse som er vanskelig å beskrive. Du må egentlig oppleve den.