Tenk deg å være alene. Helt ensom.
Hva vil skje videre? Jeg er så spent på hva som faktisk kommer til å skje fremover. Bare det nærmeste året. Tenk å "gå videre" i livet. Bli voksen. Begynne på studiene. Det er litt skremmende for min del. Det er skremmende pga at du må ta ansvar for alt og alle. Jeg føler jeg har levd et ganske fritt liv. Bor fremdeles hjemme med mor og far noe som gjør at jeg har vel litt mer frihet enn follk som allerede bor på hybel. Men ting som kanskje min mor og far gjør om jeg ber de om det må jeg gjøre selv. Oppvasken går ikke av seg selv. Ikke matlagingen heller. Men det blir mest spennende. Jeg ser faktisk fremover til de daglige eventyrene som kan komme opp. Skape noe nytt. Lage god og variert mat ^^. Møte nye mennesker ikke minst. Det er vel muligens det som jeg ser mest frem til . Møte nye og kanskje også nye kulturer.
Det er et fint budskap her i verden som sier så mye som; vær glad i de rundt deg. Ta vare på de som du bryr deg om. Så bryr de seg tilbake. En må ta livet som det kommer. En kan ikke sitte med så mange forventninger til alt. Jeg liker at livet er litt impulsivt. Du skal ta ting som de er og gjøre det beste ut av det. Grip sjansen når du har den. Selv om det kan være litt tøft og innebære litt jobbing. Men Du kan være fornøyd med deg selv på en helt annen måte. Livet er ikke alltid like greit og hyggelig men det går jo alltid videre. Erfaringer har du jo med deg gode som vonde. Utfordre deg selv litt, ta en sjanse eller to. Føl at du lever !
