Danger

Vi kan lukte fare viser ny forskning! Hadde vi bare visst det før! Det kan man si. Hvor mye kunne man ikke ha ungått hvis man bare luktet fare. Jeg tror på det jeg. Men kan ærlig ikke helt innrømme at jeg har luktet de så hadde jeg nok unngått det meste av det jeg hadde muligens kommet borti. Ikke at jeg har vært borti så mye at det gjør noe. Kan egentlig ikke huske noe som helst fare jeg har vært borti i det siste. Men det er kanskje like greit. Er jo muligens fordi at jeg har luktet det, og unngått det tenker jeg. Det er rart hvordan man gjør det uten å være klar over det altså! Kjempe fin greie. Men det å hente inspirasjon fra andre merker jeg betyr veldig mye. Det å ha noen å se opp til. Ett forbilde som en kan jage etter, og bli like god som. Alle har noen eller noe som inspirer dem. De fleste av de som driver de må jo være motivert. De må jo forhåpentligvis like det de driver med. Alle har perioder der de er nede helt på bunnen og er helt møkka lei. Men det er noe med det de driver med som gjør at de fortsetter. Og de har jo nettopp funnet sin greie og blitt så god at de har fått beundrere. Men det å finne den tingen som du brenner for. Det er der problemet ligger. For det er jo så mye som er ufattelig gøy å drive med. Men akkurat det å brenne for noe. Det å gi alt du har. Den lengter jeg etter

Det som betyr noe for meg er at de som er rundt meg har det bra. Det er jo ikke alltid like lett å være glad å lystig hele tiden. Men det å glede folk med litt små og enkle gleder i hverdagen betyr så mye også for meg. Det skal ikke så mye til for å glede en sjel. Bare hvis du møter folk med ett smil, da skal du se at de lyser opp og smiler tilbake igjen. Eller gi noen en klem. Det betyr så utrolig masse! Det viser at en setter pris på hverandre som venner. Men det gjelder jo også foreldre. Det å kunne si at man er glad i hverandre. Hvor godt er ikke det? Det å vite at en betyr noe. Det beste jeg får høre er at noen er glad i meg. Det er en så ufattelig god følelse. Så hvorfor ikke gå ut å gjør verden til ett bedre, gladere og mer lykkelig sted ?:)

Historie

Trøtt og sliten er det mulig å være men en burde vel ikke være det på starten av en dag. For en eller annen gang skjer det om man er forberedt eller ikke. Først da ser man konsekvensen av det som en har gjort, selv om en angrer eller ikke. Vi kan vel trøste oss med at det kommer alltid noe etter. Livet går uansett videre om en vil det eller ikke. Det er jo en gave vi har fått. Ting ordner seg og uansett utfall og tro det eller ei, vi kan gå videre i livet. Det blir ikke full stopp om det blir slutt med kjæresten eller om besteforeldre forsvinner til det ukjente. En må bare ta med seg det positive fra det, jeg tror det finnes noe positivt i alt. Det er ikke alltid like lett for det vonde har en tendens til å ta over. Men hvis en tenker på minner fra besteforeldre så er noe som en virkelig bør ta vare på. Bare det å sette pris på de. Det er vel noe som den yngre generasjon er dårligere til. Vi er fryktelig sjeldent å besøker våre gamle røtter. Både det med å ta vare på historiene som finnes rundt omkring. Jeg føler vel at den eldre generasjonen har en liten jobb med å formidle den videre som de også kanskje kunne vært bedre til. Men det å være interessert. Egenskapen med det å lytte. Den mangler vi. Selv om historietimene kan virke kjedelige så er det ikke sikkert det er bare den greske mytologien som er spennende. Landet og kysten vår, som befinner seg rett utenfor dørene våre er så ufattelig rik på historie. Kanskje besteforeldrene dine har en på lur? Jeg fikk en tankevekker når jeg drev med skuespillet; "Losen, med livet som innsats". Hvor utrolig den historien var, det var ikke til å forstå at det var mulig. Hvordan de greide seg. Hvordan en niåring kunne lede en båt ut i full storm. Hvis en tenker seg en niåring i dag så kan en jo spørre seg selv litt?

Det evige lyset fra en soloppgang. Det som er starten på dagen, starten på det som skal gjøre livet verdt å leve. Å sitte å se på at den stiger opp av havet så lyser den opp og gir liv til verden. Folk lengter etter sola. Den gjør livet lettere. Sommeren er den tiden på året der flest er lykkelige. Du må sove med vinduet åpent og ligger egentlig mer uten dyne enn med for at det er så varmt. En eller annen plagsom måse står på taket og bråker for katta er på jakt etter ungene. Opp står du med ett smil for du har faktisk sovet godt og selv om en kanskje ikke har sovet nok som en sjelden får så gjør det ingenting. For livet smiler til en og en gleder seg til å komme blandt venner og ha det gøy.
Men av og til er ikke livet bare topp. Det kommer jo uværsdager i alle menneskers liv. Noen oftere enn andres. Måten vi takler det på er også ulikt. Og det er ulikt hvor mye de forskjellige sakene kan gå ut over oss. Vi alle har våre måter å reagere på. Noen lar ikke det gå så mye innpå seg. Mens noen gråter lenge etterpå. Vi er alle forskjellige og det må vi huske på. Vi har forskjellige grenser for hva vi synes er greit og for hva vi takler. Alle er ikke som deg. Selv om en skulle tro det så kan den personen med mest selvtillit og som tilsynelatende ikke ha det så bra. Kanskje noe å ta til ettertanke. Det å ta vare på sine nærmeste. Spørre om det går bra. Strekke ut en hjelpende hånd. Det skal ikke så mye til for at det hjelper. Bare en viser at du er der. At du støtter han/henne. Det er ikke mer som skal til

sunlight

Livet på jorda er avhengig av sollyset. En vitenskaplig reaksjon som heter fotosyntesen, som er at planter bruker karbondioksid, og lager sukker til seg selv for å så ha ett avfallsprodukt som vi er fryktelig avhengig av. Oksygen! Mens andre tenker ikke så mye over dette men nyter sola når den da bestemmer seg for å dukke opp ved å få en såkalt "Tan"/bli brun(begge begreper er ofte brukt). Den berømte klimakrisen kan ta verden i sin hule hånd ved at vi er gira på "eksotiske" tresorter her oppe i norden. En liten minoritet uttrykker sin mening på offentlige sammenkomster ved å utføre såkalte "erotiske" handlinger. Det er jo for en god sak. Men hvor ofte ser vi sola i løpet av høsten og vinteren. Ett enormt kappløp for å overleve vinteren må startes med engang sola titter frem. Vi har ikke luksusen med sol hele året. Men vi hadde vel da også fått nok av den. Jeg mener det er bra å savne litt. Det gjelder alt. Det å lenge til sommeren og sola. En veldig fin kombinasjon. Selv om sola er fin på de fleste årstider så er det godt å ha litt mindre av den. En setter enda større pris på ting som har vært litt borte. Så at en setter pris på sola som tilbringer meste parten av tiden på ferie her i området dukker så er jo det tid for å smile : )

Det er interessant hvordan alle har makt over sitt eget liv. Selv om noen er født med ett dårligere utgangspunkt så finnes det utallige eksempler på at det er mulig å få ett fullt verdig liv. Det og spørs jo hva forventningene og forutsetningene er. Men jeg er imponert over pågangsmotet til enkelte mennesker. Men det er noe de virkelig, virkelig brenner for. Og det er ingen hindring kommer i veien. De ofrer alt. Både på godt og vondt. De kan gjøre suksess i noe, men ofte går det ut over noe. Hva som er riktig å galt er i slike situasjoner veldig vanskelige. En må som oftest ofre noe. Ett vanskelig valg som en egentlig ikke vil ta. Men som en er nødt til å ta av og til. Ting forandrer seg også hele tiden. Folk forandrer seg. Tiden tar seg av mye. Det er utrolig hva den leger. En får perpektiv på situasjonen og en får tid til å godta. Som oftest er det bare litt tid som trengs. Selv om ting kan virke umulig.

Noen personer kan forandre livet ditt totalt. de kan snu det på hodet slik ingen har snudd det før. de gir deg ett annet perspektiv på livet. Å finne de er som den klassiske nålen i høystakken. Men det er som om jorda eksploderte når du finner de. En bare vet det. Venner er ett fantastisk fenomen. Hvordan det er mulig å bry seg så mye om en person. Det er utrolig. Det å være en god venn kan kreve veldig mye. Det har med seg forplikter som ved alt annet her i verden. Men man tar det med glede. Det man kan få ut av ett slikt vennskap er utrolig. Avstand spiller ingen rolle. Bare at en vet at den er der. Personen som du er så inderlig glad i . Som er så inderlig glad i deg. Som du savner, hver dag. En sann venn. En venn slik som man finner i drømmene sin. Den følelsen når drømmen går i oppfyllelse. Kroppen går mye lettere. Det er nesten som du letter som om du finner dun fra puta di som du blåser på.

Herlig følelse ja?

Huldramegsann

Etter en heidundrande tungvindt tur, og noen heidundrande store gnagsår. så var det duket for en kveld av de store. Hvor alt dette kommer fra er ett spørsmål å stille seg men jeg er temmelig glad for at den er her. Spesiellt den lette finkornede snøen som skiene flyter lett oppå. Som en kan svinge seg ned fjellsidene uten noen hindringer. Det finnes vel ikke stort bedre i verden kan jeg tenke meg. Fått litt mer inspirasjon igjen. Noe som kan ende i litt av vært kjenner jeg meg selv rett. Bare håper snøen forsvinner fra asfalten. Det hadde vært det beste. Snø på oppdal og tørt og fint hjemme.

how

hvordan. Det skal ikke være lett alltid. det å sette høyre fot foran den venstre. Selv om det kanskje ikke går din vei. Hvor skal egentlig din vei gå hen? hva med en liten bakke i ny og ne. Se på det som god trening og du kommer styrket ut av det? kanskje du greier å slå den neste i håndbak. Hvorfor ikke ta det med ett smil og med litt lystig pianomusikk som tripper avgårde. Det greier alle og hvermansen.