Historie

Trøtt og sliten er det mulig å være men en burde vel ikke være det på starten av en dag. For en eller annen gang skjer det om man er forberedt eller ikke. Først da ser man konsekvensen av det som en har gjort, selv om en angrer eller ikke. Vi kan vel trøste oss med at det kommer alltid noe etter. Livet går uansett videre om en vil det eller ikke. Det er jo en gave vi har fått. Ting ordner seg og uansett utfall og tro det eller ei, vi kan gå videre i livet. Det blir ikke full stopp om det blir slutt med kjæresten eller om besteforeldre forsvinner til det ukjente. En må bare ta med seg det positive fra det, jeg tror det finnes noe positivt i alt. Det er ikke alltid like lett for det vonde har en tendens til å ta over. Men hvis en tenker på minner fra besteforeldre så er noe som en virkelig bør ta vare på. Bare det å sette pris på de. Det er vel noe som den yngre generasjon er dårligere til. Vi er fryktelig sjeldent å besøker våre gamle røtter. Både det med å ta vare på historiene som finnes rundt omkring. Jeg føler vel at den eldre generasjonen har en liten jobb med å formidle den videre som de også kanskje kunne vært bedre til. Men det å være interessert. Egenskapen med det å lytte. Den mangler vi. Selv om historietimene kan virke kjedelige så er det ikke sikkert det er bare den greske mytologien som er spennende. Landet og kysten vår, som befinner seg rett utenfor dørene våre er så ufattelig rik på historie. Kanskje besteforeldrene dine har en på lur? Jeg fikk en tankevekker når jeg drev med skuespillet; "Losen, med livet som innsats". Hvor utrolig den historien var, det var ikke til å forstå at det var mulig. Hvordan de greide seg. Hvordan en niåring kunne lede en båt ut i full storm. Hvis en tenker seg en niåring i dag så kan en jo spørre seg selv litt?