Sanser

Sansene våre er ett fenomen som fascinerer meg. Måten vi uttryker oss på, kan se, høre og føle. Det er helt utrolig hvordan det faktisk fungerer. Men jeg kan ikke forestille meg å være uten en av sansene mine. Ingen ting kan gjøre opp at en har mistet en sans. Uten hørsel, det å ikke kunne drive så aktivt med musikk, eller nyte musikken. Utrolig nok er jo faktisk mulig å studere seg til å skrive musikk. Ett fantastisk eksempel på det er vel Beethoven. Han skrev symfonier og dirigerte mens han var døv. Hvordan det er mulig kan en spørre seg, men han var en unik mann. Men det å ikke kunne ta del i samfunnet på samme måte som jeg gjør nå er egentlig fryktelig vanskelig å se for seg. Det kan jo liksom ikke bli det samme. Det å miste en må være en så enorm tilpassning og utvikling av de andre sansene. Det å ikke kunne se gjør jo at du går glipp av en hel verden av forskjellige medier som TV, pc osv. En går glipp av så mange intrykk, selv hvor enkle ting men de får ikke sett at skyene er blåe og gresset er grønt. Men en som har mistet dette må bare ta utfordringen og gjøre det beste ut av det. Det er mulig trene seg opp på mange måter som denne gutten for eksempel.
Slike personer beunderer jeg så utrolig masse. Jeg har stor respekt for de som virkelig greier seg uten enkelte sanser. Så istedet hvorda de får det til kan du ikke spørre meg om. Men hjelp heller en i stedet for å se ned på en. Tenk om det hadde vært deg!