Sanser

Sansene våre er ett fenomen som fascinerer meg. Måten vi uttryker oss på, kan se, høre og føle. Det er helt utrolig hvordan det faktisk fungerer. Men jeg kan ikke forestille meg å være uten en av sansene mine. Ingen ting kan gjøre opp at en har mistet en sans. Uten hørsel, det å ikke kunne drive så aktivt med musikk, eller nyte musikken. Utrolig nok er jo faktisk mulig å studere seg til å skrive musikk. Ett fantastisk eksempel på det er vel Beethoven. Han skrev symfonier og dirigerte mens han var døv. Hvordan det er mulig kan en spørre seg, men han var en unik mann. Men det å ikke kunne ta del i samfunnet på samme måte som jeg gjør nå er egentlig fryktelig vanskelig å se for seg. Det kan jo liksom ikke bli det samme. Det å miste en må være en så enorm tilpassning og utvikling av de andre sansene. Det å ikke kunne se gjør jo at du går glipp av en hel verden av forskjellige medier som TV, pc osv. En går glipp av så mange intrykk, selv hvor enkle ting men de får ikke sett at skyene er blåe og gresset er grønt. Men en som har mistet dette må bare ta utfordringen og gjøre det beste ut av det. Det er mulig trene seg opp på mange måter som denne gutten for eksempel.
Slike personer beunderer jeg så utrolig masse. Jeg har stor respekt for de som virkelig greier seg uten enkelte sanser. Så istedet hvorda de får det til kan du ikke spørre meg om. Men hjelp heller en i stedet for å se ned på en. Tenk om det hadde vært deg!

Around The World

Verden i dag er ett fantastisk sted. Iallefall her i Norges land. Vi gjør hva vi vil og sier hva enn som kommer i tankene våre. Er det ikke egentlig ganske fint å kunne se ut og gjøre hva du vil uten at noen kan si noe på det. Du kan gå naken på visse områder her i landet. Ikke at jeg føler helt behovet men jeg setter pris på tilbudet ;p. Men det er ett fantastisk land å bo i. En av de aller beste faktisk selv om vi ikke er verdens beste akkurat for øyeblikket så har vi lite å klage på. Men jeg sovner mange netter med dårlig samvittighet oven for andre her i verden. Det å tenke på hvordan mennesker i f.eks Afrika har det. Men å forandre på vår levemåte er jo for oss egentlig utenkelig. Men måten vi behandler råvarene, kaster to dager gammelt brød som folk faktisk kunne brukt er jo så utrolig sløsing. Jeg gjør det jo selv men hvis vi hadde gitt bare en liten del av velstaden vår dit hvor utrolig mye bedre de hadde hatt det. Men i stedet for å hjelpe de så må de gå igjennom den samme prosessens om vi gjorde når vi skulle industrialiseres. Hadde vi hjulpet de med den teknologien og pengene vi hadde hatt. Så hadde ikke verden gått under. Men for å hjelpe verden burde vi nok startet med oss selv. Tatt tak i våre egne vaner med sløsing av alle mulige produkter og kanskje utnyttet det på en annen måte i stedet for å kaste det. Selv om det virker ubetydelig så det er andre som kan dra nytte av det og for oss sin del resirkulere det. Så alle har det ikke så rike som oss men du kan gjøre en forskjell ved å starte med deg selv!

Hvordan har det seg at noen er villig til å ofre alt for en sak. Det som gjør at folk brenner for noe å ikke vil gi opp uansett hva som kommer i veien for det? Det er noe som er en selvfølge mange kulturer. Noe av grunnen er religion. I noen er det bare sånn at man følger den til punkt og prikke. Det er fryktelig mange hensyn å ta iforhold til det å være endel av en slik kultur. Jeg kunne aldri tenkt meg å måtte be mange ganger om dagen. Men jeg kunne tenke meg at hadde jeg rett og slett blitt født og oppvokst med en slik kultur så hadde det ikke gjort meg noe. Det hadde bare vært sånn. Men det sier litt om hvor forskjellige vi er. Hvor forskjellige jeg kan være fra naboen min. Alt etter hvilken bakgrunn og kultur vi har. Men det å kunne ofre alt for en sak. Slik som noen gjorde under krigen. Hva de faktisk gjorde for fedrelandet sitt. Jeg har en enorm respekt for alle de som gjorde virkelig alt uansett hva det måtte koste. Det kunne ofre sitt eget liv for noe en tror så sterkt på. Det er ikke mange mennesker som kan gjøre noe slikt.

Words

Trust your heart and put your faith in what you most believe in.

Ord som er så utrolig vakre. Hvor mye ord kan beskrive egentlig. Tanker og følelser som alt som finnes her i verden. Fuglen som flyr ut i det evige havet. Den følelsen av frihet er det mange mennesker som lengter etter og det har vi gjort i lang tid. Det er mange måter å få ut følelser på. Noen tegner helt utrolige mesterverk som er ubeskrivelig vakre. Noen sitter hjemme hos seg selv og hører på musikk. Noen gråter under puta når de legger seg om kvelden. Noen driver med de de elsker mest her på jord og på den måten får de utspring for sine vonde og gode følelser. Det å holde på følelser er ikke alltid like lett. De har en tendens til å alltid være der å presse på. Om ikke alltid rett foran deg men i underbevisstheten. Ting utløser følelser. Selv de mest meningsløse kan få mennesker til å gråte. Men selv de mest meningsløse ting kan ha en mening. Det å knytte seg til noe som utenforstående ikke skjønner. Jeg liker sånne ting. De sterkeste mennesker har følelser. Men mange tørr ikke vise følelsene sine for andre, de svake. En er ikke svak for å ha det vondt eller gråter. Det å gråte er noe av det beste som er. Det viser så mye. Det å kunne vise sine følelser være glad, trist og lei. Det er alt gaver som vi er gitt. Snakk om følelsene men de personene du stoler på. Men også ha egenskapen til å høre på andres følelser. Det å kunne være der for hverandre. Dele følelsene med de som betyr mest for deg.